LBO • Romerbrevet

Romerbrevet 1

Kapittel 1 av 16 · 32 vers

1Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til å være apostel og utpekt til å forkynne Guds evangelium,

2som Han på forhånd hadde lovet gjennom sine profeter i de hellige skriftene,

3om Sin Sønn, som etter sin menneskelige avstamning kom fra Davids slekt,

4og som etter hellighets Ånd ved oppstandelsen fra de døde ble erklært å være Guds Sønn med kraft – Jesus Kristus, vår Herre.

5Ved Ham har vi fått nåde og aposteltjeneste for å føre mennesker blant alle folkeslag til troens lydighet, til ære for Hans navn.

6Blant dem er også dere kalt til å tilhøre Jesus Kristus.

7Til alle dere i Roma som Gud elsker og har kalt til å være hellige: Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

8Først takker jeg min Gud gjennom Jesus Kristus for dere alle, fordi det blir fortalt om troen deres over hele verden.

9For Gud, som jeg tjener i min ånd i evangeliet om Hans Sønn, er mitt vitne på at jeg stadig nevner dere i mine bønner,

10og ber om at jeg endelig må få anledning til å komme til dere, dersom det er Guds vilje.

11For jeg lengter etter å se dere, slik at jeg kan dele en åndelig nådegave med dere, så dere kan bli styrket.

12Det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret gjennom hverandres tro, både deres og min.

13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere, men hittil er blitt hindret. Jeg ønsker å høste frukt også blant dere, slik som blant de andre folkeslagene.

14Jeg står i gjeld både til grekere og ikke-grekere, både til vise og uforstandige.

15Slik er jeg, så langt det står til meg, ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere i Roma.

16For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, først for jøden og så for grekeren.

17For i evangeliet åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

18For Guds vrede åpenbares fra Himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede gjennom sin urettferdighet.

19For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem.

20For det usynlige ved Ham, både Hans evige kraft og Hans guddommelighet, har vært tydelig helt siden verdens skapelse, fordi det kan forstås gjennom Hans gjerninger. Slik er menneskene uten unnskyldning.

21For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud og takket Ham heller ikke. I stedet ble tankene deres tomme, og deres uforstandige hjerte ble formørket.

22Idet de hevdet å være vise, ble de dårer

23og byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot bilder som forestilte forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

24Derfor overlot Gud dem til urenheten i hjertets begjær, til å vanære kroppene sine med hverandre.

25De byttet Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen.

26Derfor overlot Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige seksuelle samlivet med et som var i strid med naturen.

27På samme måte forlot mennene den naturlige seksuelle omgangen med kvinnen og brant av begjær etter hverandre. Menn gjorde skammelige handlinger med menn og fikk selv den gjengjeldelsen som deres villfarelse fortjente.

28Og fordi de ikke fant det verdt å anerkjenne Gud, overlot Gud dem til et fordervet sinn, slik at de gjorde det som ikke sømmer seg.

29De var fylt av all slags urettferdighet, moralsk fordervelse, grådighet og ondskap. De var fulle av misunnelse, mord, strid, svik og utspekulert skadevilje.

30De sprer sladder og baktaler andre. De er gudshatere, voldsmenn, hovmodige og storskrytere. De tenker ut nye måter å gjøre ondt på og er ulydige mot foreldre.

31De er uforstandige, bryter avtaler, er ukjærlige og ubarmhjertige.

32De kjenner til Guds dom og vet at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare dette selv, men gir også sin støtte til andre som gjør det.