Mitt vitnesbyrd

Min personlige fortelling om hvordan jeg møtte Gud.

Mitt første møte med Gud

Da jeg var sju år og nettopp hadde begynt på skolen, hadde jeg ennå ikke hørt noe om Gud, Bibelen eller kristendommen.

Likevel bar jeg på en lengsel inni meg.

En dag satte jeg meg alene ned på rommet mitt. Ingen mennesker hadde sagt noe om Gud, så jeg bare snakket ut fra lengselen jeg hadde.


Jeg sa bare:

Hei Gud.


Da så jeg noe foran meg, som et syn. Det var som tåke, og i tåken kunne jeg se en skikkelse av en person. Han var ganske gjennomsiktig, og ved han syns jeg å skimte en eller to til, så jeg så på han som var nærmest meg siden jeg følte at de som var der med han, var som han.

Og han svarte:

Her er jeg.


Jeg hadde en samtale med ham. Han lærte meg om seg selv. Noe av det ble sagt med hørbare ord, men mye av det kom som fornemmelser inni meg.
Det jeg fornemmet var at jeg ble fylt med ting som jeg plutselig bare visste. Han la sitt ord ned i meg. 

Blant annet visste jeg at de jeg så hadde samme vilje og var helt samstemte. Jeg forsto dermed at det er slik Gud er og det gjorde meg glad.


Jeg fortsatte å ha kontakt med han videre også etter at jeg ikke kunne se skyen mer, for han var bare en samtale unna.
Noen dager senere lærte han meg også at alt er mulig for ham, og at han gjerne deler av sine gaver med dem som kjenner ham.

Siden jeg nå hadde blitt kjent med ham, ønsket jeg selvfølgelig å prøve ut noe av dette. Jeg var jo et barn. 


En dag var jeg ute. Det var solskinn, klar blå himmel og ingen tegn til regn.


Da sa jeg til Gud:

Gud, kan jeg få det til å begynne å regne nå?


Jeg ble forundret, for inni meg kjente jeg med én gang at han ikke var særlig glad for spørsmålet. Jeg forsto ikke helt hvorfor. Jeg bare merket det. 
Senere har jeg skjønt at det var å sette han på prøve han ikke syns noe om.


Men etter omtrent et halvt minutt svarte han meg:

Ja.

Da strakte jeg hendene skrått oppover mot den blå himmelen og sa:

La det regne.


Etter rundt ti minutter kom mørke, svarte skyer fra den retningen jeg hadde strukket hendene. Skyene kom fort, og etter omtrent et kvarter begynte det å regne.

Jeg gledet meg i regnet.

Hva som skjedde videre

Senere sa han til meg at hvis jeg trengte ham, kunne jeg bare strekke hendene rett opp i været og be ham gi meg kraft, så ville han komme.

Jeg prøvde selvfølgelig det også.


Da jeg prøvde det, kjente jeg det som elektrisk strøm eller kraft som gikk nedover gjennom armene og ut i hele kroppen. Da jeg kjente det tenkte jeg på hvor glad jeg var for at jeg hadde møtt Gud og at jeg måtte fortelle om han til noen. Jeg opplevde hans kraft, hans nærvær og hans kjærlighet.

Det var Gud som fant meg, Gud som svarte meg, og Gud som gjorde seg kjent for meg.


Slik ble jeg frelst ved tro, ikke av mennesker,
men av Gud.

Siden den gang har hans sterke og kjærlige nærvær vært bare ett ord unna. Straks jeg sier et ord til ham, er han der — enten jeg trenger ham,
eller bare ønsker å være sammen med ham.


Når man elsker noen høyt og inderlig, blir det naturlig å fortelle om den man elsker til andre, og det er en av grunnene til at LydBibel mange år senere ble til.


Men da jeg ble ungdom

Men da jeg ble ungdom ble jeg dratt bort av denne verdens bedrag. Jeg glemte mye av det Gud hadde lært meg.
Årene gikk, og etter hvert kjente jeg ikke Guds nærvær lenger og savnet ble sterkere og sterkere inni meg.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for plutselig svarte ikke Gud meg lenger slik han hadde gjort før.


Da jeg var i slutten av tenårene,
var savnet blitt så stort at jeg fikk kjærlighetssorg over fraværet av hans nærhet.
Jeg tryglet og gråt i min kjærlighetssorg.

Jeg ba ham komme tilbake til meg, for jeg savnet ham så inderlig.


Da svarte han meg.

Han pekte på Romerne 5,5 i tankene mine, og sa:

Jeg har aldri forlatt deg.

 
Jeg har vært hos deg hele tiden, mitt barn.


I Romerne 5.5 står det:

Guds kjærlighet er øst ut i hjertene våre ved Den Hellige Ånd, som er gitt oss.


For meg ble dette ikke bare et bibelvers. Det ble et svar fra Gud jeg stadig husker på.

Han hadde ikke forlatt meg. Selv da jeg hadde glemt det han hadde sagt og selv da jeg trodde stillheten betydde fravær, hadde han vært der hele tiden.


Og derfor finnes LydBibel.

Ikke bare som et prosjekt, en nettside eller en kanal, men som en hjelp til mennesker som lengter etter Gud. En hjelp til å høre hans ord, vende hjertet mot ham og oppdage at
han er nærmere enn det er lett å tro.

LydBibel er for deg som lengter.

Som savner å ha nærvær med Gud. 
For Guds kraft ligger i hans Ord.

Og han sier fremdeles:

Her er jeg.

Den dype lengselen

Jeg tror mange mennesker bærer på en lengsel de ikke helt klarer å sette ord på
— en lengsel etter noe denne verden ikke kan fylle,
men som dypest sett alltid har vært lengselen etter Gud.


Han la lengselen ned i oss fordi vi ble skapt for å kjenne ham,

elske ham og leve nær hans hjerte.

LydBibel ønsker å løfte fram Bibelens ord, slik at Guds stemme kan nå den som lengter.

LydBibel handler om ånd, kjærlighet og nærhet til Gud